Blanda Drops

 

Menigheten Betania Rakkestad har feiret sitt 75-årsjubileum!

«Stor er din trofasthet, Jesus min Frelser!»

Slik lød fellessangen da Menigheten Betania feiret at det er 75 år siden oppstarten. 1. juli 1939 ble menigheten stiftet. Første dagen ble det registrert 18 medlemmer, men allerede dagen etter økte tallet til 30.
Menigheten har pr i dag tilsammen 201 medlemmer / menighetstilhørige.
Jubileumsfesten trakk bortimot fullt hus i storsalen i Betania. Tidligere forstander, David Filtvedt, kom med en hilsen og takket for gode år i Betania. Han minnet om at tiden fra fylte 75 år og framover kan bli den beste tiden i menighetens historie.

Pastorparet Kari og Jan Berg talte; Kari retter seg i hovedsak mot ungene, men som kjent – det ungene tar til seg, tar også de voksne til seg! Jan og Kari var også til stede under innvielsen av huset for nøyaktig 12 år siden, den 7.9.2002. Jan trakk fram viktigheten av å se framover, og ikke dvele ved det som er forbi. Når vi går, er vi alltid i bevegelse. Ellers står vi på stedet hvil. I hvilken retning går vi? Dersom vi kun ser tilbake i tid, går vi med ryggen inn i framtiden. Vi må ha ansiktet festet på Jesus, med fokus på Ham. Vi må vende ansiktet mot utfordringene og mulighetene. Menighetens hus skal være et gledens hus. Slipp gleden løs gjennom gladsang og glad forkynnelse! Jan siterte Joh. 4, 35b: «Løft deres øyne og se markene, de er alt hvite til høst!»

Ranveig og Thore Bakke, i samspill med Berit Bratlie, gledet oss med vakker sang og musikk i tillegg til at de ledet an i fellessangen.
 
«Fyll hele Norge med ditt nærvær
Fyll hele jorden med deg selv
slik at mennesker kan kjenne
kraften fra Himmelen!»

Flere av menighetens medlemmer kom med en hilsen, før vi fant veien til kafeen hvor nydelig bevertning og hyggelig sosialt samvær ventet på oss. 

K.K.E.

-----

 

Søndag 2. februar 2014 var det innsettelsesfest for Kari og Jan.

Det var en kveld preget av høytid og forventning. Eldstebrødrene foretok en innsettelsesseremoni, som  besto av bibellesning, formaning til pastorpar og menighet, samt forbønn.
Gruppa BlesSing sang og spilte, og både Kari og Jan hadde hilsner til menighet og gjester. Kari hadde også en liten andakt for engasjerte unger på første rad.
Flere av de frammøtte hadde dessuten  en hilsen til de nyansatte.
Et bord dekket av nydelig bevertning samlet folket som avslutning på kvelden.

-----

Vi har tatt en prat med det nye pastorparet i Betania, Kari og Jan Berg. De startet sitt virke i menigheten 1.1.2014.

Først stiller vi spørsmålet til Kari:

«Kan du si oss litt om bakgrunnen din, hva som har ført deg dit du er i dag?»

Kari forteller: «Jeg kommer fra Filadelfia, Oslo.  Som barn fikk jeg være med å spille gitar og synge i en "misjon" som min far hadde for sine arbeidskollegaer. Jeg var seksten da jeg reiste ut som evangelist første gang. Min første «reise» var i misjonsbilen til Ole Rekdal.
Senere var jeg om bord på misjonsbåten Fredsbudet, og fikk jobbe for Jesus der. Jeg fikk være med flere steder i Sogn og Fjordane og i Møre og Romsdal. Det ble forresten grunnlagt menigheter på to steder i etterkant.

Det ble sekretærutdannelse med påfølgende sekretærjobb hos en sjef på Elektrolux.

Men, i hjertet, der brant kallet – og det ble prioritert. Jeg reiste som sangevangelist sammen med Ester. Vi ble bl.a. spurt om å ha teltmøter på Bede utenfor Sarpsborg. Der var det trettifem mennesker som søkte frelse, og de fleste av disse fant gledelig nok sin plass i en menighet.

Jeg har gått flere sjelesorgkurs på Modum, og har tatt pastoral klinisk utdannelse – også dette på Modum. Grunnfag kristendom tok jeg på MF.

Noen år var jeg med i pinsebevegelsens Konfliktråd. Rådet hadde som oppgave å bistå menigheter som fikk større problemer enn de selv kunne takle.

Aller nærmest hjertet mitt ligger barna – jeg har jobbet med barn i over femti år, og brenner fortsatt for dette viktige arbeidet.»

 

Vi går videre til Jan, og spør: «Kan du også fortelle oss litt om din bakgrunn, og hva du har brukt livet ditt til så langt?»

«Jeg kommer fra Filadelfia i Sarpsborg, fra et økumenisk hjem hvor vi hadde naturlig kontakt med alle kristne. Min far var pinsevenn og min mor hadde sin tilhørighet i kirken og på bedehuset (Indremisjonen).

Som tjueåring ble jeg frelst. Jeg møtte Jesus så kraftig at jeg ville være med og vitne overalt og for alle –  jeg, som egentlig var veldig beskjeden! Det var stort! Denne opplevelsen gjorde at Bibelen ble en levende bok som pekte på et levende evangelium med en levende Frelser.»

«Hva gjorde du videre, etter denne sterke opplevelsen?»

Jan forteller: «Da meldte jeg meg på Bibelskolen i Filadelfia, Oslo. Og der, ja, der møtte jeg Kari. Ett år sendere var vi gift.»

«Og så startet deres liv sammen. Kan dere fortelle litt om den reisen?»

«Vi har nå vært gift i 42 år. Sammen har vi fire barn og fem barnebarn. Yngstemann studerer teologi og har vært sommervikar i mange kirker.

Når det jeg gjelder Guds rikes arbeid, så har vi betjent flere menigheter i landet vårt. Vi reiste som evangelister på Sunnmøre. Jans første fulltidstjeneste ble i Øyer Pinsemenighet i Gudbrandsdalen. Så flyttet vi som forstanderpar til Mjøndalen, til Sandnes og så til Arendal. De to siste stedene fikk vi være med på å bygge nye lokaler med ca 800 sitteplasser.»

 «Jeg har også tidligere betjent Betania, Rakkestad» forteller Jan – «i tillegg til Torsnes og Ørje.» Han nevner også at han noen når jobbet som kretssekretær i Blå Kors, Østfold. Han er fortsatt med i styret for Bønnetjenesten for Østfold.

«Og nå er dere her i Rakkestad igjen..»

«Ja, nå er vi i Rakkestad. Menigheten her har spurt oss om vår hjelp. Vi har fått ro for å bruke tiden vår her nå.»

«Har dere noen tanker om hvordan dere vil legge opp løpet?»

«Vi ønsker å knytte generasjonene sammen gjennom å skape trygghet slik at menigheten blir en enhet og en helhet. Vi ønsker ikke å være solospillere, men lagspillere – lagspillere som jobber sammen med lederskapet og med alle som har forskjellige tjenester. Vi ønsker å inspirere og motivere gjennom bønn, forkynnelse og undervisning, og å bruke tid på enkeltmennesker.»

«Selv om vi to står sammen og utfyller hverandre, har vi hver våre områder som vi vil satse på.
Kari vil f.eks. knytte seg inn mot barn og barnefamiliene med sitt eget motto: «Det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne.» Samtidig vil hun være med og forkynne i vanlige møter. Jeg for min del vil bruke tiden på bibelundervisning og forkynnelse, til samtaler med mellomledere samt til sjelesorg» kan Jan fortelle. Han understreker at det som noen betror en av de to i sjelesorg, vil ikke den andre få vite noe om. Dette ligger under tausheten.

Begge legger vekt på at de alltid har hatt en nær, åpen, varm og naturlig kontakt med andre menigheter. Dette ønsker de å fortsette med, også med dem som tilhører andre trossamfunn, i den grad det er ønskelig og naturlig.

«Vi vil ikke presse oss inn på noen, men har et avslappet forhold hvor det er mulig å besøke hverandre og stå sammen uten at noen skal tro eller få en følelse av at vi fisker fra andre. Det er så langt fra våre tanker! Vi velsigner alle kristne i Rakkestad, og ønsker vekst og framgang alle steder der evangeliet forkynnes» forteller de.

De fortsetter: «Selv om Gud bare har en menighet – den består av alle som tror på Jesus som sin Frelser – så er det mange åndelig hjem. Det er bra, fordi noen ønsker det høykirkelige og andre det lavkirkelige. Med mange tilbud kan alle føle seg hjemme i den forsamlingen som er naturlig for den enkelte å tilhøre.

Vi ønsker å bygge sammen med lederskapet en menighet med trygghet og stabilitet, en menighet der alle i alle generasjoner føler seg hjemme og kan knyttes sammen i kjærlighet til Jesus og hverandre. Vi drømmer om en menighet i Guds nærvær – uten stress og press, kav og krav. Et sted der alle som kommer, kan sitte i stillhet og kjenne at Guds velsignelser strømmer inn i hjertene.

Søndagen blir fortsatt ukas hovedmøte for alle generasjoner. Det er selve livsnerven i menigheten der alle kommer sammen til felles åndelig måltid og gudstjeneste. Onsdagene blir en kombinasjon av bibelundervisning og bønn/forbønn. Hensikten i  de møtene er å skyte røttene dypere i Bibelens jord slik at den enkelte kan vokse i nåde og kjennskap til Gud, og fryde seg i gudsnærværet.»

 

Vi ønsker Guds rike velsignelse over det nye pastorparet og deres virke i menigheten! Takk at dere ville dele disse tankene med oss!

Februar 2014
K.K.E.

-----